turtilasia

I går dro vi ut for å spise på en anbefalt resturant. Her var det veldig enkelt og billig, men de hadde mye god mat og koselige mennesker.

I går kom vi frem til Koh Lanta etter to timer i båt. En ganske stor øy uten for Ao Nang. På vest siden av øya er det mye turister, bading og handlegater. Mens på den andre siden av øya er det nesten bare thailendere. Vi skulle bo på et resort som het Maya Lanta. Dette lå helt nede på stranden med badebasseng og eget pizzeria.

Dagens middag ble pizza som vi kjøpt fra en pick-up som var parkert ved en liten kiosk nede i veien. Veldig blid mann som hadde jobbet 10 år på en pizza restaurant i Pukhet, før han bestemte seg for å starte eget. Sparepengene rakk nok ikke til en egen restaurant, men kun til en egen pick-up. Men pizzaen var supergod!

I dag har vi jobbet litt med lekser på morgenen. Og på ettermiddagen dro vi ned til byen for å gå litt i gatene. På kvelden lagde mamma italiensk med pasta, tomatsaus, Parmesan og Parmaskinke. Til dessert lagde vi pannekaker med nutella.

Da vi var i Kambodsja dro vi til Killing Fields, for å lære litt om historien til landet: Etter at Kambodsja fikk sin frihet hadde landet en veldig positiv utvikling frem til det brøt ut borgerkrig mellom regjeringen og Røde Khmer i 1970. Røde Khmer tok over landsbygden, og Phnom Penh ble fylt opp av flyktninger. I 1975 tok Røde Khmer med Pol Pot som leder helt kontroll over landet. Hele befolkningen ble tvunget ut av byene og ut på landsbygden.

Alle innbyggerne ble tvunget til å jobbe på markene, selvom de ikke kunne noe om jordbruk. Avlingene skulle dobles eller tredobles under Røde Khmer. Man måtte jobbe fra tidlig morgen til sent på natt hver dag. Også kvinner og barn i alle aldre. Mange døde av sult og sykdom på marken. Innbyggere som kunne være potensielle motstandere av regimet ble torturert og henrettet. Akademikere eller andre lærde ble derfor henrettet. Mennesker som brukte briller ble antatt å være intelektuelle, og derfor henrettet. Landet ble rensket for lærere, ingeniører, leger, jurister ovs. Røde Khmer mistet makten etter at Vietnam invaderte landet og reddet befolkninen i Kambodsja i 1979. Verden fikk da se resultatet av Pol Pots grusomheter mot sitt eget folk. Man antar at minst 2,5 millioner av en befolkning på totalt 8 millioner, ble henrettet ila disse årene.
Killing Fields er bare en av ca 300 massegraver spredd over hele landet.

Killing Fields er minnesmerket over alle som mistet livet under Røde Khmer og Pol Pots grusomme regime. Man vandrer i stillhet rundt på området, veiledet av øretelefoner der en som overlevde Killing Fields forteller sin og andres historie.
Vi ble veldig rørt av dette besøket, men følte alle at det var viktig å kjenne til denne historien når vi skulle reise rundt i Kambodsja.
Alle vi møtte i landet var gjestfrie, vennlige og hadde en stolthet som vi tror kommer til å hjelpe dem i å bygge opp landet sitt igjen.

Kambodsja var fransk koloni fra 1860- tallet til 1954. Franskmennene har satt sitt preg på Phnom Penh. Spesielt kan man gjenkjenne de franske boulevardene og den typiske byggestilen, men også fransk mat og vin som serveres i mange av restaurantene.

Dette er postbygget i Phnom Penh

Etter en natt på hotell i Bankok, taxi i 3 timer, en natt i det fine huset på stranden i Hua Yang og enda 6 timer i taxi, er vi endelig fremme i Aonang. Her leier vi et veldig koselig hus litt ovenfor byen.

Her skal vi være nå i 4 uker. Det blir deilig å slappe av litt etter to uker med mye reising og forskjellige hoteller!

Vi tok buss tilbake til Phnom Penh for å se litt av landsbygda. Asfaltvei ut fra Siem Reap, grus og sand etterhvert. Støvete, humpete. Ingen midtmarkering i veien, ingen veiskulder, mennesker som bor inntil veien, ris som ligger til tørk på preseninger i veien. Pløying på rismarkene med okser. Slitsom, men opplevesesrik tur.

På vei til Siem Reap kjørte vi båt på elvene og innsjøene i Kambodsja. Der var det mye å se på. Det var mange fiskere som var ute og fisket med de lange og smale båtene sine. I innsjøene var det mange flate øyer som det bodde folk på i små enkle hytter. Vi kjørte forbi mange flytende landsbyer, det var mange små tre hytter som var festet sammen til landsbyer, landsbyene fløt på bambus. I innseilingen til Siem Reap var det en lang kanal med gjørmevann som alle de boende barna badet i. Det var deilig å komme i land!